Syk og vondt i halsen-suppe uten melk, gluten og sukker

Når man har vondt i halsen, er det ikke fristende å spise mat med så mye konsistens i, så da eldstesønnen fikk SÅ! vondt i halsen, måtte det bli:

Syk-og-vondt-i-halsen-suppe


1 gul løk i skiver
3-4-5 fedd hvitløk
2 ss olivenolje
2 kyllingbuljongterninger (obs pass på at de er uten melk og gluten)
7,5 dl vann
1 hel brokkoli i buketter, stilken også
5 dl fersk spinat
1 vårløk i skiver
1 soyafløtekartong
salt og pepper
Trocomare urtesalt

Fres løk og hvitløk i olje til den er myk. Smuldre oppi buljongterningene og ha oppi vann. Legg i brokkilibukettene og stilken i biter og kok til det er mørt.
Ha i spinat og vårløk. Kjør dette med stavmikser til det er helt purert. Hell på soyafløte og smak til med salt og pepper.

Dette er en suppe proppfull med nyttige næringstoffer som er bra når man er syk:

Brokkoli:

Brokkoli er en super kilde til helsebringende plantestoffer, fytokjemikalier og antioksidanter. Antioksidantene er både vitamin C og en rekke andre aktive stoffer i grønnsaken. Når vi koker brokkoli så halveres vitamin C-innholdet, men det totale antioksiantinnholdet stiger betraktelig. Dette skyldes at de andre antioksidantene tåler varme og frigjøres fra bindinger i plantevevet. Vitamin C er en antioksidant som beskytter kroppen mot frie radikaler som kan skade celler, protein, arvestoff og annet vev. Vitamin C fornyer vitamin E og fremmer jernopptaket. Vitamin C er også nødvendig for et sterkt bindevev i hud, brusk, bein og tenner. Når du kutter opp eller tygger brokkoli, frigjøres fytokjemikaliene glukosinolater og tiocyanater. Disse plantestoffene har en rekke egenskaper som tilsammen forebygger kreft på flere trinn i kreftutviklingen. Folat er viktig for hjertehelsen og produksjon av nye røde blodlegemer, men også for forebyggelse av ryggmargsbrokk hos fostre. Kvinner som planlegger graviditet, er gravide eller ammer, bør derfor være påpasselige med folatinntaket. Kostfiber regulerer fordøyelsen, gir tarmene noe å jobbe med og sørger for god tarmhelse. Det binder kolesterol og kan dermed naturlig senke kolesterolnivået. Vitamin K er en koaguleringsfaktor som sørger for at blodet levrer seg, f.eks. når du har fått et sår.

Spinat:

Spinat er en svært næringsrik bladgrønnsak. Under den grønne fargen ligger det store mengder av de oransje karotenoider som kroppen kan omdanne til aktivt vitamin A ved behov. Vitamin A er viktig for synet, huden og fosterutvikling. Karotenoidene er sterke antioksidanter som beskytter kroppen mot skadelige frie radikaler. De reduserer dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer og kreft ved å forhindre skade på celler, kroppsvev og arvestoff. Vitamin C fungerer også som en antioksidant i kroppen. I tillegg er vitamin C nødvendig for å danne bindevev i hud, sener og bein, det styrker immunforsvaret og fremmer opptaket av jern fra maten. Vitamin K er derimot ikke en antioksidant, men en koaguleringsfaktor som sørger for at blodet levrer seg dersom vi får en blødning. B-vitaminet riboflavin spiller en viktig rolle i omsetningen av de energigivende næringsstoffene fett, protein og karbohydrater. Kalsium er nødvendig for et sterkt skjelett og for muskelsammentrekning. Jern er en del av hemoglobinet i de røde blodcellene og sørger for at oksygen kan fraktes fra lungene til alle kroppens celler. Spinat inneholder imidlertid noe oksalsyre som kan binde spinatens eget kalsium og jern slik at opptaket i tarmen begrenses.


Løk:
Løk har i uminnelige tider blitt betraktet som både mat og medisin. Løk er nemlig en helsebringende knoll som er full av svovelholdige stoffer. Når du kutter, knuser eller tygger løken skjer det en kjemisk endring av disse svovelholdige stoffene - ved hjelp av enzymer omdannes basis-stoffet alliin til ulike allylsulfider via mellomtrinnet allicin. Disse løkstoffene kan bekjempe utviklingen av kreft, særlig kreft i spiserør, mage og tarm. Det gjør de fordi svovelforbindelsene kan få fart på rensesystemer i kroppen som fjerner kreftfremkallende stoffer. Fordi løken også inneholder antioksidanten quercetin, er løk en matvare som er viktig i kampen mot kreft.


Hvitløk:
Hvitløk har i uminnelige tider blitt betraktet som både mat og medisin, både til inn- og utvortes bruk. Hvitløk er nemlig en helsebringende knoll som er full av svovelholdige stoffer. Når du kutter, knuser eller tygger hvitløken skjer det en kjemisk endring av disse svovelholdige stoffene - ved hjelp av enzymer omdannes basis-stoffet alliin til ulike allylsulfider via mellomtrinnet allicin. Disse løkstoffene kan bekjempe utviklingen av kreft, særlig kreft i spiserør, mage og tarm. Det gjør de fordi svovelforbindelsene kan få fart på rensesystemer i kroppen som fjerner kreftfremkallende stoffer. Dessuten viser undersøkelser at hvitløk kan forebygge åreforkalkning, høyt kolesterol og høye triglyceridnivåer (en type fettstoff i blodet). Vitamin C fremmer jernopptaket i tarmen og fornyer brukt vitamin E. I tillegg beskytter vitamin C kroppen mot skadelige frie radikaler fordi den er en kraftig antioksidant. Vitamin B6 er viktig for omsetningen av protein i kroppen og er nødvendig for å frigjøre sukker fra kroppens reservelager av sukker i leveren. Kalium er viktig for væskebalansen i kroppen og for blodtrykket. De antibakterielle stoffene gjør at hvitløken kan dempe tannverk (inntil du kommer deg til tannlegen) og forhindre bakterievekst i sår, dersom du legger en skive fersk hvitløk på stedet som er skadet. Hvitløken er også en kjent forkjølelsesfordriver, dette skyldes igjen de antibakterielle egenskapene i kombinasjon med antioksidantstoffene.


Vårløk:
Vitamin C er viktig for et sterkt bindevev i tenner, skjelett, hud og sener. Dette vitaminet fremmer også jernopptaket i tarmen og resirkulerer brukt vitamin E. I tillegg beskytter vitamin C kroppen mot skadelige frie radikaler, fordi det også er en kraftig antioksidant. Det vannløselige B-vitaminet folat er viktig for dannelsen av friske røde blodceller og normalt DNA (arvestoff). Et tilstrekkelig inntak av folat er viktig før og under svangerskapet fordi folat forbygger fosterskader. Vitamin K er nødvendig for at blodet skal kunne koagulere eller levre seg når du blør. Knollen på vårløken inneholder oså svovelholdige stoffer. Når du kutter, knuser eller tygger løken skjer det en kjemisk endring av disse svovelholdige stoffene - ved hjelp av enzymer omdannes basis-stoffet alliin til ulike allylsulfider via mellomtrinnet allicin. Disse stoffene kan bekjempe utviklingen av kreft, særlig kreft i spiserøret, mage og tarm. Det gjør de fordi svovelforbindelsene kan få fart på rensesystemer i kroppen som fjerner kreftfremkalende stoffer.