torsdag 10. februar 2011

Om palmeolje- en skikkelig skurk for kropp og miljø

Palmeolje: Usunn for kropp og klode

Først truer den regnskogen, deretter helsa di. Palmeolje er å finne i en ferdigvare nær deg.
Mange går ut ifra at vegetabilske oljer er sunne, uansett hvilken plante de stammer fra. Dette er dessverre en myte, og den skal vi forsøke å oppklare her og nå.
Palmeolje, som blir brukt stadig oftere i ferdigmat, er et klart unntak. Denne oljen øker kolesterolkonsentrasjonen i blodet, og er dermed ugunstig for både barn og voksne.
- Fettsyresammensetningen i palmeolje gir en sterk økning av det uheldige LDL-kolesterolet. Det finnes mange andre og sunnere alternativer som produsentene kan bruke framfor denne, sier professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon.
Soya, raps og olivenolje er eksempler på mye sunnere oljer enn palmeolje.
Et kjapt søk på internett tyder på at det er enighet om palmeoljens ugunstige egenskaper blant både ernæringseksperter og leger.

I babygrøt

Likevel brukes palmeolje som ingrediens i en rekke matvarer.
- Ifølge miljøorganisasjonen Friends of the Earth er palmeolje en av ingrediensene i 10 prosent av alle varene på supermarkedet, sier policyrådgiver i Regnskogfondet, Vemund Olsen.
En titt i hyllene i norske dagligvarebutikker viser at palmeolje blant annet brukes som ingrediens i flere varianter babygrøt, fra produsentene Néstle og Småfolk. I tillegg finner vi palmeolje med liten skrift i ingredienslista på Néstles frokostblandinger Honey Nut Cheerios og Nesquik.
- Det stemmer at palmeolje er ugunstig for helsen fordi den inneholder mye mettede fettsyrer. I Nestlés barnemat derimot, bruker vi ikke palmeolje alene, men en blanding av vegetabilske oljer (raps) og fraksjonert palmeolje. Den fettsammensetning vi bruker er derfor gunstig for barna med henblikk på anbefalt mengde fl erumettede, enumettede og mettede fettsyre. Noe mettet fett trenger nemlig både barn og voksne, sier Marianne H. Aaberg i Néstle.
Hun legger også til at mengden palmeolje i de nevnte frokostblandingene er meget lav.
- To av våre frokostblandinger inneholder palmeolje i en meget begrenset mengde (1,5 og 0,3 prosent). Vi har redusert mengden palmeolje i produktene våre i løpet av de to siste årene, og har fortsatt fokus på å redusere mer dersom det er teknisk mulig, sier Aaberg.
Småfolk har en liknende forklaring på bruken av palmeolje i deres babygrøt.
- Den vegetabilske oljen som finnes i Småfolks grøter, er en blanding av raps-, solsikke- og palmeolje. Palmeoljen er gunstig, da den sammen med annet fett gir en bra fettsammensetning som er veltilpasset for små barn. Hittil har Småfolk ikke kunnet finne en bedre fettblanding ved å tilsette andre fettyper. Vi vurderer imidlertid kontinuerlig sammensetningen for å fi nne den som er best, ut ifra et ernæringsmessig perspektiv som tar hensyn til små barns behov, sier pressesjef i Småfolk, Christina Lingdén.
Ernæringsprofessor Christian A. Drevon er langt ifra enig i argumentene fra de to babygrøt-produsentene.
- Det er ikke riktig at palmeolje inneholder fettsyrer småbarn må ha, og teknisk er det selvfølgelig mulig å unngå palmeolje, sier Drevon.
Han mener kosthold er en meget viktig faktor helt fra man er nyfødt.
- Jeg mener det er et undervurdert felt for helsen senere i livet, spesielt i forbindelse med til utviklingen av hjerte- og karsykdommer, mener ernæringsprofessor Christian A. Drevon.

Reglene bør endres

De to babygrøtprodusentene skal likevel ha skryt for noe; de er åpne om bruken av den lite gunstige palmeoljen. Dette er det nemlig ikke krav om i dag. Det reglene for ingrediensmerking av matvarer slår fast, er kun at samlebetegnelsen «vegetabilsk olje» skal føres opp, ikke spesifikt hvilken olje som blir brukt.
Dermed er det stor sannsynlighet for at forbrukerne får i seg palmeolje fra langt flere produkter enn babygrøt og frokostblanding. Slik ingrediensmerkingen er i dag, er den med på å villede forbrukerne, mener Forbrukerrådet.
- De fleste tolker «vegetabilsk olje» som en sunn ingrediens, men det er ikke tilfellet med for eksempel palmeolje. Dermed blir forbrukerne villedet av informasjonen de får, sier Hege Thorkildsen i Forbrukerrådet, som ønsker en endring av regelverket.
Dessverre spørs det om en slik endring er realistisk, det til tross for at EU-kommisjonen arbeider med ny matinformasjonsforordning, som også innebærer ingrediensmerkingen.
- Mattilsynet har i forbindelse med EU-kommisjonens arbeid foreslått å endre nettopp reglene for merking av vegetabilske oljer, ettersom det er uheldig at typen vegetabilsk olje ikke spesifiseres. Foreløpig er dette ikke foreslått endret, men forskjellige forslag vil være under politisk behandling i flere år framover, sier rådgiver i Mattilsynet, Nina Lødrup.

Toro-fett

Toro-poser er å finne i de fleste kjøkkenskap landet over, og ferdigmatprodusenten har en stor markedsandel. Toro er også blant produsentene som i stor grad unngår å oppgi hvilken type vegetabilsk fett de bruker som ingrediens. Kun samlebetegnelsen «vegetabilsk fett» står oppført i ingredienslista på en rekke av Toros varer, slik den norske merkeforskriften krever.
Hva slags fett det er snakk om, kommer derimot fram på selskapets hjemmesider, der det opplyses at palmeolje brukes i en stor del av Toros produkter. Dette bekrefter Ragnar Berger, direktør for matsikkerhet i Rieber&Søn.
- Vi bruker palmeolje i de tørkede og langtidsholdbare produktene. Vi liker ikke den høye andelen mettet fett i palmeolje, heller ikke de etiske problemstillingene som knytter seg til avskoging og planting av oljepalmer. Derfor leter vi etter alternativer, og Toro har for tiden et større utviklingsprogram i gang som om noen måneder vil gi oss svar på om vi kan gå bort fra palmeolje, sier Berger.
- Hva er årsaken til at dere velger ikke å spesifisere hvilken type vegetabilsk olje som brukes som ingrediens i de nevnte produktene?
- Fett har vært en av utfordringene innen produktutvikling. Fett med en høyere andel umettet fett harskner raskt i tørre produkter. Vi har gått bort fra fl ere alternativer som har kommet i negativt fokus, blant annet transfett. I samråd med Mattilsynet har vi kunnet bruke «vegetabilsk fett» som merking, og det har gitt oss frihet til å skifte til de sunneste kjente alternativene til enhver tid. Én omlegging av én emballasje koster ca. 30 000, så da kan man jo begynne å regne. Det har heller ikke vært et krav i lovverk eller blant konsumenter om angivelse av opprinnelse, sier Berger.
- Hvorfor velger dere ikke andre, og sunnere oljer, for eksempel raps, soya, oliven? Fordi palmeolje er billigere?
- Vårt valg av type fett har ikke noe med pris å gjøre. Det er omtrent samme pris på de ulike typene fett - det er kun kvalitet, holdbarhet (harskning), matsikkerhet, markedsvurderinger og etiske/miljømessige valg som ligger til grunn, sier Berger.

NB! Toro har nå fjernet palmeolje og erstattet med  solsikkeolje og rapsolje i produktene sine :-)

Plantasjer framfor regnskog

Det er ikke bare helsemessig at palmeolje er lite gunstig. For å produsere palmeolje, blir det anlagt plantasjer der regnskogen tidligere dominerte. I Sørøst-Asia er oljepalmedyrking den viktigste årsaken til rasering av regnskogen.
- Malaysia og Indonesia står for rundt 85 prosent av verdens palmeoljeproduksjon, som blant annet brukes i mat, kosmetikk og biodiesel. I Malaysia er nesten all regnskog rasert for å produsere palmeolje, og avskogingstakten i Indonesia er den raskeste i verden, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet.
Han mener matprodusentene burde bli langt mer aktive i å sikre at ingrediensene de importerer, ikke har bidratt til miljøødeleggelser og brudd på menneskerettighetene.

Orangutangene i Borneo lider pga plantasjene. De har mistet sitt naturlige miljø
http://www.redorangutangen.dk/
Miko_closeup.jpg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir glad for alle kommentarer, både ris og ros :)