Kokosyoghurt med blåbærfrysesyltetøy, soyalecithin og chiafrø

Idag prøvde jeg meg på en ny variant av kokosyoghurten min.Inspirert av Grønt Vann fant jeg ut at soyalecithin er noe man kan prøve ut i yoghurten.
Moren min lager frysesyltetøy hvert år, og etter at minstemann måtte kutte ut sukkeret, begynte hun å lage syltetøy med sukrin.
Frysesyltetøy smaker fantastisk godt. Hun bruker Certo pulver og 1/2-parten av anbefalt mengde sukker i syltetøy med vanlig sukker, dvs 1/2 kg sukker til 2 kg bær. Jeg er ikke sikker på hvor mye sukrin hun brukte. Det må jeg spørre henne om. Syltetøyet skal ikke kokes, men bare blandes med sukrin og frysepulveret. Mamsen bruker en potetstapper(heter det dèt?) og moser bærene.
Syltetøyet er supert å fryse ned i passende store(små) bokser og ta opp etter behov. De første månedene var syltetøyet med sukrin litt rennende etter tining, men etter 1/2 år i fryseren må det ha skjedd noe kjemisk, for nå er syltetøyet fastere etter tining.

Blåbærsyltetøy. Slike bokser har jeg kjøpt i ferskvaredisken på en matbutikk. De koster nesten ingenting. Det blir til engangsbruk, men er man flink til å kildesortere, syns jeg ikke det er så farlig.

Jordbærsyltetøy

Så oppskriften på yoghurten blir slik:
1 1/2 dl kokosyoghurt. Oppskrift på den her
3 toppede ts soyalecitin
2 ss ciafrø
1 ss agavesirup (eller annen søtning) (eller ingenting hvis du syns det er nok med syltetøyet)
2-3 ss blåbærsyltetøy. (eller annet syltetøy)


Bland alt i en skål. La det evt stå litt så det tykner.
Spis og nyt. Dette er sunnheten selv av frokoster. :-)


Næringsinfo:

Blåbær ligger på ti-på-topp-listen over de mest antioksidantrike matvarene vi har (målt i forhold til en normal porsjon). Blåbær er en kilde til vitamin C, men inneholder desto mer av andre antioksidanter. I tillegg inneholder bærene mindre mengder vitaminer og mineraler.

Helseeffekt

Antioksidanter beskytter kroppens vev mot skader fra frie radikaler. Disse dannes ved normalt liv og aktivitet, men også ved stress, røyk, forurensing og solbestråling. En tommerfingerregel sier at jo mørkere farge frukten/grønnsakene/bærene har, desto mer antioksidanter inneholder den. Fargen på blåbærene forteller oss at her er det mye antioksidanter, særlig en type vi kaller antocyaniner. Dette er antioksidanter som kan forebygge kreft, redusere betennelsesnivået i kroppen, forebygge eller bremse utviklingen av aldersbetingede øyesykdommer og hjertesykdom. Det gjøres også studier på blåbær og aldring, overvekt, beinskjørhet og kolesterol. Vitamin C fungerer også som en antioksidant i kroppen, men har også andre oppgaver. Vitaminet er nødvendig for dannelse av bindevev i hud, sener og bein, det styrker immunforsvaret og fremmer opptaket av jern fra maten. Til sist er blåbær er et mageregulerende vidunder som både kan brukes ved forstoppelse og diaré.

Fra Bama.no

Lecithin

Finnes i alle levende celler med høyest konsentrasjon i hjernen, hjertet, leveren og nyrene. Lecitin er først og fremst en emulgator og et hjernestyrkende middel. Egentlig består hjernen av 30% lecitin tørr masse! Som emulgator bidrar lecithin til å forhindre at kolesterol bygger seg opp på arterieveggene, samt å løse opp avleiringer som allerede finnes. Lecithin er et såkalt bipolart molekyl. Det består av fettsyrer i den ene enden som binder opp oljefasen, mens den andre enden består av fosfor og nitrogen som binder opp vannfasen. Lecithin har evnen til å holde fettpartikler i en transparent løsning mens de passerer gjennom arteriene (et vandig miljø), slik at de ikke er i stand til danne farlige avleiringer på arterieveggene.

Lecithin bidrar videre til å omdanne fett, spesielt mettet fett, tilstoppet fett (LDL), i leveren og fjerne fettlagre fra leveren. Dette bidrar igjen til å minske faren for sykdom og forfall av leveren. Lecithin bidrar til å skape en sunnere lever, og et mer livskraftig stoffskifte.

Lecithin bidrar til å ta opp fettløselige næringsstoffer i fordøyelseskanalen, som vitamin A. D, E og K. Som et styrkende middel for hjernen fremmer lecithin dannelsen av kolin som har en utløsende effekt på hjernens evne til å lage en viktig kjemisk forbindelse for overføring av nervesignaler. Denne kalles Acetyl- kolin. Stoffet er i stand til å krysse blod hjerne barrieren, som har en positiv effekt på dannelsen av kjemiske signaler i hjernen. Resultatet er bedret hukommelse, evne til å reflektere og bedret muskelkontroll. I tillegg stimulerer acetyl-kolin muskelbevegelsene i tykktarmen, som hjelper tykktarmen til å fungere bedre.

Lecithin er en viktig kilde til stoffet fosfatidyl- kolin, det viktigste gjennombruddet for forskning på nerve- og reseptor gjenvinning (signalsystemet) i hjernen i de siste fem år i USA. Lecithin er også kilden til fosfatidyl- serin, som holder hjernecellene fleksible og i stand til å oppta næringsstoffer mer effektivt

Fra Vitalgreens.no

Chia frø er et lite frø, litt mindre enn sesamfrø i størrelse. Frøet kommer fra Mexico og er det frøet aztekerne livnærte seg på for mange hundre år siden.

Frøet vokser på åkere og spises som de er, men chia blir også brukt til å spires. Denne spiringen er så kjent at egne dukker/byster er laget for å spire chiafrø til hår på dukken, nede i en grop på bystens hode.

Forøvrig lages det en egen helsedrikk med chiafrø i Mexico, der chiafrø blandes med lime/sitronsaft til en gelekatig drikk.

EGENSKAPER VED CHIA FRØ:

Chiafrø er en svært god kilde til omega 3 fettsyrer sammenliknet med andre frø og matvarer. Se følgende tabell.

Innhold av omega-3 fettsyrer:
* Chiafrø: 62,3%
* Linfrø: 54,6%
* Gresskarkjerner: 15%
* Soyabønner: 15%
* Valnøtter 5%

2 ss. av chiafrø inneholder med omega-3 enn en hel laksefilet. Chia frø er en av planterikets beste omega-3 kilder.

Chiafrø har også et høyt innhold av protein og inneholder alle de livsnødvendige aminosyrene vi trenger. Chiafrø blir derfor et fullverdig protein.

Chiafrø er også rikt på mineraler, blant annet kalsium. 2 ss. chia frø kan måle seg med kalkinnholdet i flere glass melk. Chia inneholder 205 mg kalsium pr 100 gram.( gjennomsnittsverdi).Dette er fint å ta dersom man ikke drikker melk eller spiser melkeprodukter.

Chia er et slimdannende frø, slik som linfrø. Dette kan være fordelaktig på flere måter: Hvis du har diare eller er dårlig i magen kan du avhjelpe tarmen ved å spiser chiafrø. Chiafrøene vil suge opp væske. Denne oppsugningsevnen skyldes mukoploysakkaridene som er i frøene. Disse mukopolysakkaridene bygger opp en slimhinne i tarmveggen som hemmer sykdomsfremkallende bakterier.

Chiafrø gjør at blodsukkeret ikke stiger så fort. Opptaket av karbohydrater forsinkes ved at det i tarmen blir en slags 'slimbarriere' å komme igjennom. Frøene svulmer opp og vil ta en del plass i mage/tarmsystemet. Det kan gi en metthetsfølelse, som kan være gunstig hvis du skal legge opp et kosthold for å gå ned i vekt.

Fra Sanabona.no.