torsdag 24. mars 2011

Kokos-sjokolade, melkefri sådan - og lavkarbo

Et ganske hypnotiserende bilde, ikke sant?
Når godterisuget er der, er disse kokos-sjokoladene en redning. De er melkefri, sukkerfri og glutenfri. I tillegg er de lavkarbo. Det beste av alt: De er mektige, så du orker ikke å hive innpå for mye om gangen:-)
Mannen min er sjokoholiker og kan gjerne sette til livs en 200 grams melkesjokolade uten problemer. Men han liker disse også.
Fremgangsmåten er såre enkel:

100 gram mørk sjokolade 85% eller sukkerfri (feks Plamil. Plamil har en med appelsinsmak som blir veldig god til dette)
4 ss kokosolje.


Smelt sjokoladen og kokosoljen i vannbad.
Hell over i små muffinsformer.
Settes inn i kjøleskapet eller fryseren. De blir ekstra gode i fryseren. Da blir det litt ekstra knekk i dem.
I tillegg kan du tilsette litt hakkede nøtter. (cashew, pecan, peanøtter eller det du syns er godt)
De bør oppbevares kaldt, pga kokosoljen og smeltingen av sjokoladen (som forandrer på proteinene i sjokoladen) De smelter lett.


Og for å rettferdiggjøre sjokoladespising har jeg dette å fortelle om ingrediensene:
Fra lommelegen:
Hva er egentlig sjokolade? Tusenvis av varianter finnes i butikkene verden over, men hovedingrediensene er stort sett de samme: kakaosmør, kakaomasse og sukker. Kakaosmør og kakaomasse kommer fra frøene i kakaotreets frukter, som vokser ved ekvator, spesielt i Mellom- og Sør-Amerika. Kakaobønnene gjæres, ristes og males til en grøt, og deretter tilsettes andre ingredisenser som varierer fra produsent til produsent. Det trengs 400 kakaobønner for å lage et halvt kilo med sjokolademasse, som igjen er utgangspunktet for alle typer sjokolade og kakaoprodukter.

Spanske oppdagelsesreisende brakte kakaobønnene til Europa, og den første spiselige sjokoladen ble lagd i 1849 av den engelsk konfektmakeren Joseph Fry. Før dette ble bønner malt til pulver og tilberedt omtrent som vi lager kakao i dag. I gamle dager ble sjokolade brukt som behandling for mange lidelser, inkludert tuberkulose, leversykdom, depresjon, gikt og jernmangel.

Blandingsforholdet mellom melk og sjokolademasse avgjør om sjokoladen blir søt, halvsøt eller bittersøt. Hvit sjokolade lages av kakaosmør, sukker, melk og vaniljetilsetning.

Sjokolade består altså av karbohydrater, fett, noen proteiner, men også magnesium, kalsium, natrium og vitaminene A, B1, B2, D og E. Dessuten inneholder sjokolade litt koffein.

Sjokolade har blitt tillagt mange egenskaper gjennom årene, og det har blitt hevdet at den både er oppkvikkende, avhengighetsskapende og fungerer som et afrodisiakum. Dette er ikke helt usannsynlig i og med at sjokolade inneholder mye energi.

Sunt eller usunt?
Kan jeg spise sjokolade? Svaret er ja. Men (og det er alltid et men) - i  moderate mengder og av den rette sorten. Spiser du mye sjokolade får du i deg mye fett, og det er selvfølgelig ikke gunstig for vekten. Men for å stille snackshungeren når du slanker deg er noen biter mørk sjokolade kanskje å foretrekke fremfor potetgull og annet fetende snacks. 

Vanlige sjokolader i godteridisken i butikken inneholder relativt mye sukker, mettede vegetabilske fettsyrer og tørrmelk, og lite kakaomasse. Dette er ikke bra for verken vekten eller tennene. Mørk sjokolade inneholder imidlertid mer kakao og mindre sukker. Det har vist seg at kakaobønnene i tillegg inneholder såkalte flavonoider, som er antioksidanter på linje med dem man finner i rødvin. Disse stoffene påvirker LDL (det dårlige kolesterolet) i blodet og hindrer dannelsen av åreforkalkning i arteriene (blodårene). Av denne grunn har fettet i (mørk) sjokolade en nærmest nøytral effekt på blodets kolesterolnivå. Noen studier har vist at HDL (det gode kolesterolet) faktisk kan stige med opptil 10 prosent på grunn av stoffene i sjokolade. Dessuten har man påvist opptil 400 andre substanser i sjokolade, blant annet serotonin og endorfiner, og man tror at flere av disse substansene har en reell oppkvikkende og positiv effekt på kroppen generelt og den mentale tilstanden spesielt. Andre stoffer kan ha spesifikke oppgaver som styrker immunforsvaret.



Om kokosolje ( fra Cocosa)

 Kokosolje er
- stimulerende for fettforbrenningen
- en fantastisk energikilde
- immunstyrkende
- godt for skjoldbruskkjertelen
- ideell i lavkarbohydratdietter
- en kilde til skjønnhet
 Kokosoljens sammensetningKokosolje blir flytende ved 24 grader C og består av ca. 2 % flerumettet fett, 6 % enumettet og 92 % mettet fett. Det er de mellomlange, mettede fettsyrene – som utgjør 68 % av de mettede fettet – som først og fremst gjør kokosolje til en helseolje. De inneholder færre kalorier enn de lange mettede fettsyrene i animalsk fett. De mellomlange fettsyrene fordøyes lett, forbrennes lett, reduserer infeksjoner m.m.
 God energikildeKokosolje gir en rask innsprøytning av energi fordi den i hovedsak består av de mellomlange, mettede fettsyrene, som fordøyelse og forbrennes lett. Kokosolje gir deg også energi som varer, i motsetning til høyglykemiske karbohydrater, som forårsaker store svingninger i blodsukkeret.
 Kokosolje stimulerer også skjoldbruskkjertelen – den sentrale delen av kroppens stoffskifte. Når denne kjertelen jobber for sent, går kroppen på sparebluss, noe som kan resultere i tretthet og overvekt. Når skjoldbruskkjertelen arbeider aktivt, kan kroppen øke tempoet igjen.
 Fett skrur på fettforbrenningenKarbohydrater reduserer fettforbrenningen, mens proteiner og fett øker den. De mellomlange fettsyrene i kokosolje øker forbrenningen mer enn proteiner, og opp til tre ganger mer enn animalsk fett. Når forbrenningen øker, reduseres ikke bare kroppsfettet, men også kolesterolet. Et fornuftig kostholdsprogram for lavere vekt og bedre helse er derfor: Reduser inntaket av karbohydrater (spesielt de raske, fra hvitt mel og sukker), øk inntaket av grønnsaker, gode proteinkilder, kokosolje og essensielle fettsyrer. 2)
Styrker immunforsvaretI kokosolje er det hele 48 % laurinsyre og 15 % av andre mellomlange fettsyrer. 1) Laurinsyre er kjent for sin immunstyrkende evne – blant annet inneholder morsmelk hele 12 % laurinsyre.Ved å tilføre kokosolje gjennom kostholdet kan vi avlaste immunforsvaret og dermed hjelpe kroppen til å få et sterkere skjold mot de årlige bakterie- og virusinfeksjonene.
Her står det også om kokosoljens fordeler:
http://translate.google.no/translate?hl=no&langpair=en|no&u=http://www.organicfacts.net/organic-oils/organic-coconut-oil/health-benefits-of-coconut-oil.html

2 kommentarer:

Jeg blir glad for alle kommentarer, både ris og ros :)

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.